Ga innsyn i fengslingskjennelse etter anke

Tingretten ga først bare ut slutningen fra kjennelsen. I klagen til Oslo tingrett viser Stokland til 10 års praksis der mediene får innsyn i fengslingskjennelsen selv om det gjelder referatforbud. – På den måten blir pressens kontrollfunksjon ivaretatt ved at pressen får innsyn i kjennelsen, men uten å kunne siterer fra den, understreker hun.

Stokland viser videre til at saken handler om en høyt betrodd polititjenestmann som er varetektsfengslet for grov korrupsjon, og at dette i seg selv har svært stor allmenn interesse. De mange spekulasjonene om at den siktede er utsatt for plantede opplysninger fra noen som ønsker å ramme han, forsterker behovet for åpenhet.

«Åpenhet er en forutsetning for at media skal kunne utøve en av sine viktigste roller i et demokratisk samfunn – nemlig rollen som «offentlig vaktbikkje» som driver uavhengig kontroll med de som utøver makt i samfunnetm eksempelvis domstoler og politi. Og åpenhet bidrar til tillitt til den maktutøvelse domstolen forvalter. Hemmelige begrunnelser kan dermot skape grobunn for mistillitt og spekulasjoner rundt domstolene maktutøvelse», skriver hun videre.

Etter NRKs syn er innsynsnekt for mediene i dette tilfelle i strid med EMK art. 10 om ytrings- og informasjonsfrihet, med lovgivers forutsentinger og den norsk Dommerforeningens egne anbefalinger. Som grunnlag for at EMK art. 10 er relevant vises det bla. til Treholt-saken (innsyn i lydopptak) der Høyesterett blant annet skriver følgende:

«De avgjørelsene som jeg har gjennomgått, viser at artikkel 10 i hvert fall er gitt anvendelse der pressen ber om innsyn i saker av legitim allmenn interesse, forutsatt at det er tale om innsyn i opplysninger som allerede foreligger.»

Som følge av klagen fra NRK gjorde Oslo tingrett en fornyet vurdering av saken, og besluttet å gi media innsyn i hele fengslingskjennelsen. Ny klage kan bli aktuelt hvis tingretten velger å holde tilbake kjennelsen etter dagens fengslingsmøte.