Slik får du innsyn
Innsynsretten er til for å sikre din tilgang til informasjon fra offentlige organer. Du kan også ha rett til informasjon fra private virksomheter. Her finner du veiledning for å få innsyn og tilgang.
Hva sikrer innsynsretten?
Hovedregelen i Norge er offentlighet. Det betyr at dokumenter i offentlig forvaltning og rettsavgjørelser er offentlige, med mindre det finnes spesifikke lovhjemler som begrenser innsynsretten. Det er altså de som nekter innsyn som må begrunne avslaget, ikke du som må begrunne hvorfor du ønsker innsyn.
Innsynsretten følger av Grunnloven § 100 , offentleglova og flere andre lover.
Innsynsretten gjelder typisk
- Saksdokumenter: Innspill, notater, rapporter, utredninger, høringsuttalelser og andre dokumenter som ligger til grunn for politiske eller administrative beslutninger.
- Møter og referater: Møter og dokumentasjon fra møter i folkevalgte organer og rettsmøter, styrer, råd og utvalg.
- Korrespondanse: Brev, e-poster og annen skriftlig kommunikasjon inn og ut av offentlige organer.
- Kontrakter og avtaler: Avtaler som offentlige organer inngår med private aktører.
- Register og databaser: I noen tilfeller kan du ha rett til innsyn i offentlige registre og databaser.
Unntak fra innsynsretten
Det finnes noen lovbestemte unntak fra innsynsretten. Disse er ment å beskytte viktige samfunnsinteresser og personvern. Vanlige unntaksgrunner inkluderer:
- Taushetsbelagte «personlige forhold»: Opplysninger om enkeltpersoners private forhold (helse, økonomi, familieliv osv.).
- Taushetsbelagte forretningshemmeligheter: Opplysninger som kan skade en virksomhets konkurranseevne.
- Statens sikkerhet og utenrikspolitikk: Dokumenter som kan skade Norges sikkerhet eller forhold til andre stater.
- Interne dokumenter: I noen tilfeller kan interne arbeidsdokumenter i offentlige organer unntas, men dette er begrenset.
Viktig å merke seg
Selv om et dokument i utgangspunktet kan unntas fra innsyn, skal offentlige organer alltid vurdere meroffentlighet. Det betyr at de skal vurdere om dokumentet likevel bør gjøres offentlig, selv om det finnes en unntaksgrunn.
Slik går du frem for å be om innsyn
1 Finn rett instans
Start gjerne med å identifisere hvilken offentlig myndighet, virksomhet eller organ som mest sannsynlig har dokumentene eller informasjonen du søker. Dette kan være alt fra en statlig etat til en kommune eller et interkommunalt selskap. De fleste offentlige organer har postlister, som det er mulig å følge og bestille dokumenter fra. Mange av disse er samlet på einnsyn.no og innsyn.no (egen tjeneste for journalister).
2 Krev innsyn
Ta kontakt med den aktuelle instansen. Det enkleste er ofte å sende en e-post, men du kan også sende et brev. Formuler en tydelig forespørsel om innsyn i de dokumentene du ønsker å se.
3 Spesifiser hva du ønsker innsyn i
Du trenger ikke å vite nøyaktig dokumentnavn eller saksnummer. Det er tilstrekkelig å beskrive temaet eller saken du er interessert i på en måte som gjør det mulig for dem å forstå hva du leter etter. Jo mer presis du er, desto lettere blir det for dem å finne de relevante dokumentene.
Se vår videoserie om hvorfor og hvordan be om innsyn
I til sammen seks videoer tar vi (Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, og Vegard Venli, gravejournalist og innsynsjeger) for oss ulike aspekter knyttet til det å be om innsyn, samt en del tips og triks for både ferske og erfarne innsynssøkere.
Fått avslag på krav om innsyn?
Krev lovhjemmel for avslaget
Be alltid om en skriftlig begrunnelse for avslaget. Denne begrunnelsen skal inkludere en henvisning til den spesifikke lovbestemmelsen (lovhjemmelen) som gir dem rett til å nekte deg innsyn.
Du har klagerett
Husk at du alltid har rett til å klage på et innsynsavslag. Ikke la deg stoppe av et nei – klageinstansen kan komme til en annen konklusjon.
Send klagen til rett sted
Klagen skal i første omgang sendes til den instansen som ga deg avslaget. De er ansvarlige for å vurdere avslaget på nytt. Dersom de opprettholder avslaget, er de pliktig til å videresende klagen til riktig klageinstans. Klageinstansen er vanligvis et overordnet organ, for eksempel Statsforvalteren for kommunale saker, eller et departement for statlige saker. Informasjon om klageinstans skal stå i avslaget.
Bruk våre klagemaler som utgangspunkt
Vi tilbyr utkast til klagebrev som du kan bruke som mal. Husk å tilpasse malen slik at den passer nøyaktig til din sak og de punktene du ønsker å klage på.
Du kan også utforske tidligere avgjørelser og praksis innen lignende krav og avslag.
Se vår videoserie om å klage på avslag på innsyn
I disse sju videoene tar vi for oss hvilke muligheter du har hvis du har fått avslag på innsynskrav.
Nyttige snarveier
Lurer du på noe du ikke finner svar på?
Kontakt oss, så hjelper vi deg.