Medieorganisasjonene blir partshjelpere for Snowden

Snowdens sak er et krav om en såkalt fastsettelsesdom for å sikre at han ikke blir utlevert til USA i forbindelse med at han 18. november 2016 kommer til Norge for å motta Ossietzky-prisen fra den norske PEN-klubben.

Snowden viste oss en virkelighet vi ikke ante at eksisterte. Han har sørget for å gi oss avgjørende informasjon i spørsmål som gjelder demokratiets og medienes rammevilkår, og som bidro til å sikre en offentlig, opplyst samtale om norske og internasjonale forhold.

Felles for NJ, NR og NP er at alle har som vedtektsfestet formål å verne om ytrings- og informasjonsfriheten.

Vedtektene for de tre finnes her:

https://www.nj.no/no/Om_NJ/Vedtekter/

http://www.nored.no/Om-NR/Vedtekter

http://presse.no/ukategorisert/vedtekter-pfu/

Pressens arbeid for ytrings- og informasjonsfriheten omfatter blant annet kildevern og varslervern. Disse to vern henger nøye sammen – fordi personer som varsler om kritikkverdige og/eller lovstridige forhold i samfunnet, ofte gjør dette via pressen – slik  saksøker Edward Snowden, gjorde.

Pressens samfunnsoppgave er å være en offentlig vaktbikkje; å avdekke ulovligheter, maktmisbruk eller andre kritikkverdige forhold i samfunnet, ikke minst når slikt begås av offentlige myndigheter. Denne oppgaven er rettslig forankret og beskyttet i Grunnloven § 100 og i blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10, noe som er bekreftet i rettspraksis fra både Norges Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Snowden har ikke bare opptrådt som en varsler om slike forhold. De forhold som han gjennom sin varsling har gitt pressen mulighet til å informere allmenheten om, omhandler i seg selv angrep på pressens kildevern og derigjennom informasjonsfriheten, som pressen er avhengig av. For at en fri presse skal kunne utøve sine oppgaver overfor samfunnet, er den avhengig av kommunikasjonsfrihet og retten til fortrolig, privat kommunikasjon. Den omfattende, hemmelige masseovervåkningen av elektronisk kommunikasjon som er avdekket gjennom Snowdens varsling, truer nettopp grunnlaget for et reelt kildevern, og dermed et av de sentrale grunnlagene for at pressen skal kunne utøve sin samfunnsrolle.

Det er verdt å merke seg at Edward Snowden ikke valgte å spre informasjonen direkte og uredigert på nettet, men at han nøye valgte ut en seriøs nyhetsredaksjon, med en ansvarlig redaktør, som han visste kunne håndtere materialet på en god måte, og slik at han ikke avslørte mer enn det han mente var nødvendig , sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening
Norsk Journalistlag har, i likhet med NR og NP, jobbet lenge for å sikre et bedre varsler- og kildevern. Mange varslere er journalisters anonyme kilder. Når vi nå blir partshjelpere, ser vi dette som en naturlig del av arbeidet for bedre varslervern også internasjonalt, sier leder for Norsk Journalistlag, Thomas Spence.
Snowden-saken viste at varsling om internasjonale forhold også angår Norge – og norsk journalistikk. Panama Papers har ytterligere dokumentert dette. Snowden ber nå om bedre varslervern. Det gjør også den anonyme kilden bak Panama Papers. Vi mener at det er naturlig å engasjere oss i denne saken slik at Snowden trygt kan komme til Norge og motta en pris for den informasjonen han har gitt oss, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Advokat Jon Wessel-Aas ved Bing Hodneland Advokatselskap DA er prosessfullmektig i saken på vegne av de tre organisasjonene.

Oslo, 23. mai 2016