Sterkt kritiske til lovforslag

Presseorganisasjonene kan ikke støtte et forslag som endrer loven slik at ikke alle skal ha den samme tilgangen til opplysninger om egentlige eiere gjennom et register over reelle rettighetshavere. Bakgrunnen for forslaget er en dom fra EU som ifølge Finansdepartementet skaper rettslig tvil om Norge kan ha et slikt register åpent for alle. Dette er presseorganisasjonene ikke enige i, og skriver blant annet:

«Vårt hovedsynspunkt er at Norge bør etablere et åpent tilgjengelig register over reelle

rettighetshavere for alle, og at EU-dommen ikke hindrer dette. EU-dommen tar stilling til en

bestemmelse i hvitvaskingsdirektivet som pålegger alle medlemsland å etablere et

rettighetshaverregister for å bekjempe korrupsjon og hvitvasking. I avveiningen mellom personvern

og ytringsfrihet, lander EU-domstolen på at et slikt krav i direktivet ikke er forholdsmessig opp mot de

hensyn direktivet skal ivareta. Det er ikke gitt at en avveining mellom de hensyn et register over reelle

rettighetshavere i Norge skal ivareta og relevante mothensyn, vil gi samme resultat i Norge. Slik vi ser

det er det forholdsmessig opp mot det Norge ønsker å sikre gjennom et register over reelle

rettighetshavere, å ha det åpent for alle.

Vi minner også om at Norge i flere sammenhenger, som arbeidet med Open Government Partnership

(OGP), hevder å være et foregangsland på åpenhet. Dette forslaget går i motsatt retning. Som vi vil

komme inn på i vårt høringssvar (punkt 3) så har over halvparten av EU-land fortatt åpne registre

etter EU-dommen. Flere land utenfor EU har tatt et aktivt valg om å ha fortsatt åpne registre. Mange

land har altså funnet et handlingsrom innenfor denne dommen fra EU til å gi full tilgang for alle.

Vi vil også understreke at det er bred politisk enighet om at et register over reelle rettighetshavere

både er ønskelig og nødvendig. Norge har allerede foretatt en avveining mellom personvern og

ytringsfrihet, og kommet til at et åpent register er forholdsmessig sett opp mot personvernet. Vi

mener denne vurderingen står seg også med EU-dommen og at ikke det er behov for å endre loven.

Full tilgang for alle er altså vårt prinsipale utgangspunkt. Når departementet likevel mener det er

behov for å se på loven på nytt, mener vi forslaget går mye lenger i å innskrenke en lovfestet rett til

innsyn i opplysninger om reelle rettighetshavere enn det EU-dommen gir grunnlag for, og kan ikke

støtte et slikt forslag.

Dommen slår fast at presse og sivilsamfunn med legitim interesse skal gis tilgang. Rådet for Den

europeiske union og Parlamentet kom 18. januar 2024 med en kunngjøring om tiltak mot

hvitvasking der det blant fremgår at presse, NGOer og personer med legitim interesse, skal

sikres tilgang til register over reelle rettighetshavere (nøyaktig sitat gjengitt i avsnitt 2 i vår

høringsuttalelse).

Å endre loven fra at «enhver» skal ha tilgang, til at kun offentlige myndigheter og

rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skal ha rett til innsyn etter loven, er derfor verken

forholdsmessig eller nødvendig. Hvis dette forslaget går gjennom, vil dette være et stort tilbakeskritt

for samfunnets informasjonstilgang på et område der det er stort behov for innsyn og der det er

politisk enighet om åpenhet. For mediene vil dette svekke muligheten til journalistikk som viser frem

og avdekker skjult eierskap, økonomiske bindinger, kriminalitet og hvitvasking. Vi understreker at mye

av den journalistikken på dette området bygger på selskaper, eierskap og tilgang til opplysninger på

tvers av landegrensene.

Hvis departementet fastholder at loven må endres, kan dette ikke gjelde tilgangen for presse, forskere

og sivilsamfunnsorganisasjoner med legitim interesse. Innsyn for pressen og andre med allmenn

interesse, må sikres i lovs form.»

Les hele høringsuttalelsen her