Tillatt å ta opptak fra sivile saker

Under en ankesak i Borgarting Lagmannsrett ba en tilstedeværende journalist om å få ta lydopptak av forhandlingene. Vedkommende ble nektet opptak, med henvisning til at partene ikke hadde samtykket. Dette følger også av rettsboka fra rettsmøtet:»Rettens leder meddelte at retten opprettholdt avslaget med den begrunnelse at partene ikke samtykket i at slik opptak kunne foretas, jf. domstolloven § 133«.

Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund tok saken om med lagmannsretten, og hevdet blant annet det ikke finnes grunnlag i loven for å kreve samtykke fra partene for å tillate lydopptak. Lagmannsretten hadde ikke oppgitt noen annen grunn enn manglende samtykke og henvisning til domstolloven § 133, følgelig forelå ingen saklig begrunnelse for å nekte opptak. På bakgrunn av dette stilte Offentlighetsutvalget spørsmål ved om ikke dette var et ulovlig inngrep i pressens rett til å motta informasjon, en rettighet som har et særlig vern etter EMK art. 10.

I sitt svar til Offentlighetsutvalget gir Borgarting Lagmannsrett uttrykk for at lydopptak kan nektes etter domstolloven §133 når det er saklig begrunnet. Videre gir lagmannsretten Offentlighetsutvalget rett i at en tillatelse ikke krever partenes samtykke, selv om dette vil være et viktig moment i en totalvurdering av om lydopptak skal nektes. Lagmannsretten understreker også de legitime hensyn som taler for at lydopptak skal tillates: «Det er imidlertid helt klart at offentlighet og medienes muligheter til å ivareta sin kontrollfunksjon og informasjonsoppgave, alltid vil være et tungtveiende hensyn slik NP understreker i brevet hit».

I et eget brev fra rettens leder i den konkrete avgjørelsen, støttes de synspunkter som fremgår av brevet fra Borgarting Lagmannsrett. Samtidig bestrider rettsleder at man hadde operert med et absolutt krav om samtykke i den konkrete avgjørelsen, og hevder dette må bero på en misforståelse.