Denne versjonen av Vær Varsom-plakaten er fra 1956 og er ikke lenger gjeldende.
Det trykte ord er et mektig våpen. Misbruk det ikke!
De skadevirkninger ubetenksomhet og feil fra pressefolks side kan forårsake, går ofte videre og dypere enn noen på forhånd aner. Vis omhu og varsomhet, vis hensyn og ridderlighet! Det er ofte medmenneskers velferd det gjelder.
Still de strengeste krav til vederheftighet og redelighet i reportasje som i kommentarer. Intet bidrar sterkere til å bryte ned den nødvendige tillit til pressen enn gale eller misvisende meldinger og artikler. Vis utrettelig omhu for å bringe korrekte faktiske opplysninger, og vær ganske særlig varsom når del gjelder stoff som kan gå ut over folks gode navn og rykte! En beriktigelse etterpå gjenoppretter sjelden hele skaden.
Oppretthold et klart skille mellom nyheter og kommentarer, og sørg for at titlene ikke går lenger enn at de har full dekning i innholdet av meldingen.
Begå ikke tillitsbrudd! Bruk aldri som avisstoff opplysninger av fortrolig orienterende art eller uttalelser som er falt i private samtaler, uten at samtykke til det uttrykkelig er gitt! Vær omhyggelig med å overholde sperrefrister o. I., både av hensyn til kolleger og av hensyn til den som stiller stoffet til rådighet.
Vern om avisens kilder! Oppgi ikke navn på hjemmelsmenn for opplysninger eller på forfattere som opptrer under pseudonym, uten at vedkommende har gitt sitt samtykke til det eller det foreligger en domstolavgjørelse i saken av en slik art at man må bøye seg for den.
Vær på den annen side særdeles omhyggelig i vurderingen av den slags kilder og forfattere; ansvaret hviler i slike tilfeller med full tyngde på journalisten. Husk at mange gjerne vil bruke et blad som redskap for å komme medmennesker til livs uten å ha aktverdige grunner for det. Gjør aldri bruk av opplysninger eller innlegg fra anonyme kilder.
Er ulykken skjedd og en uriktig melding kommet på trykk, så nøl ikke med å beriktige den på skikkelig vis! Vær i så fall ikke redd for å innrømme feilen og beklage den! Vis også den størst mulig imøtekommenhet når det gjelder å gi plass for tilsvar eller dementier fra personer og institusjoner som er angrepet eller som det er brakt uriktige opplysninger om, forutsatt at innlegget er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.
Vær på vakt mot meldinger som røper militære eller andre hemmeligheter av betydning for rikets sikkerhet. Vær oppmerksom på at det ofte er vanskelig for den Ikke-sakkyndige å vurdere skadevirkningene av slike opplysninger; de kan ikke sjelden virke harmløse, men likevel være av stor betydning for en annen makts etterretningsvesen. Innhent i tvilstilfelle alltid uttalelse fra de ansvarlige myndigheter.
Sørg for å holde et klart skille mellom redaksjonelt stoff og annonser, så leserne aldri kan være i tvil på dette punkt. Det er særlig viktig å behandle alle emner nøkternt og strengt saklig som har tilknytning til annonser, eller kunne ha det. Vær på vakt mot alle forsøk på å oppnå redaksjonell omtale som det ikke er full dekning for. Gi Ikke etter for forsøk på å øve påtrykk i noen form.
Det er pressemannens rett og plikt ikke å skrive eller gjøre noe som strider mot hans samvittighet og overbevisning.
Vis særlig varsomhet i politi- og rettsreportasjen! Her er det ofte menneskeskjebner det gjelder, og ubetenksomhet eller hensynsløshet fra pressefolks side kan gjøre ubotelig skade.
Enhver journalist plikter å kjenne og la tilbørlig hensyn til de retningslinjer for pressens omtale av rettssaker som er utformet av Norsk Presseforbund i samråd med Riksadvokaten, Den Norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening. Særlig viktig er disse reglene:
Omtal ikke politianmeldelser før det eventuelt er innledet straffeforfølgning, dersom da ikke særlige grunner gjør unntak fra denne regel forsvarlig.
Hold alltid for øye at en anmeldt, siktet eller tiltalt person kan være helt uskyldig; skylden er først fastslått når endelig dom foreligger. Klargjør derfor alltid omhyggelig at det politi og påtalemyndighet legger fram i siktelser, tiltalebeslutninger o. I., ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet i retten.
Referater av partsinnlegg, vitneprov m. v. i en rettssak skal være objektive, og ingen av partene må favoriseres ved å gis uforholdsmessig spalteplass, oppslag e. I. Vær varsom med å gi angrep eller beskyldninger fra vitner, advokater og andre sensasjonelt utstyr eller å gjengi dem slik at de framtrer som fastslåtte kjensgjerninger.
En må være varsom med å gi detaljerte opplysninger om bevisene i en straffesak, mens den blir etterforsket. Den som skal vitne i en sak, må ikke føle seg bundet av tidligere uttalelser til pressen, og en må derfor være varsom med å gjengi slike uttalelser i direkte tale eller i kategorisk form. Det er utilbørlig å intervjue noen som er innkalt som vitne i en sak.
Inntil det er falt dom i en sak, må pressen avholde seg fra ytringer om den som kan være egnet til å påvirke domstolen. Det er utilstedelig å drive propaganda for fellelse eller frifinnelse, å gi vurderinger av bevismidler eller vitneprov og å skape stemning for eller imot noen som er innblandet i saken. Dette er ikke til hinder for at pressen påtaler skritt som er tatt eller metoder som er anvendt av myndighetene ved behandlingen av saken, eller at domsresultatet og bevisføringen blir kritisert etter at retten nar talt.
Unngå i omtalen av kriminalsaker detaljer som kan virke særlig oppskakende eller opprørende eller på annen måte uheldig! Særlig varsomhet i så måte må vises når det gjelder seksualforbrytelser. Glem aldri hensynet til ofrene og deres pårørende!
Offentliggjør ikke navn på - eller bilder av - unge lovovertredere! Slik publisitet kan i høy grad vanskeliggjøre arbeidet med å bringe dem på rett vei igjen, og ofte har disse mennesker bare forbrutt seg i ren ubetenksomhel. Vær også ytterst varsom med å trekke fram igjen eldre, sonte forgåelser, og fremhev ikke under omtalen av lovovertredere deres rase, nasjonalitet, yrke, politiske eller religiøse overbevisning, når slikt ikke har direkte betydning for saken.
Vitner os andre som opptrer i en rettssak har krav på hensynsfull behandling fra pressens side. I særdeleshet gjelder det ofrene for voldsforbrytelser, pengeutpresning o. I. Glem heller aldri hensynet til en lovovertreders pårørende!
Selvmord og selvmordsforsøk omtales ikke, dersom ikke ganske særegne omstendigheter - f. eks. i samband med alvorlige forbrytelser - gjør det forsvarlig.
Respekter i det hele tatt privatlivets fred i alle tilfeller hvor ikke tungtveiende almene hensyn gjør det uavviselig nødvendig å trekke også private forhold fram for offentligheten.
Det som ovenfor er sagt om å vise hensyn, gjelder også publisering av bilder som kan virke sårende eller som krenker privatlivets fred.
(Vedtatt på NP's årsmøte 13. mai 1956.)
Vær varsom-plakaten ble først vedtatt i 1936, og er siden blitt revidert en rekke ganger. I arkivet finner du de eldre versjonene.