Maler for klagebrevHOVEDFORHANDLING: Åpne dører i saker med unge involverte

I malene som er publisert på presse.no om åpenhet i rettsvesenet forutsettes det at saken det gjelder har offentlig interesse, og det er inkludert setninger om dette i tekstene I de fleste sakene bør det presiseres tydelig og konkret hvorfor du mener det er offentlig interesse i saken, og hvorfor du mener det er viktig at det kan omtales. I enkelte av malene er det foreslått hvor dette kan plasseres. Dette er markert tydelig med “***”.

Merknaden kan sendes til retten i forkant av rettsmøtet, eller leses opp før spørsmålet om lukkede dører skal behandles.

Oppsummering for muntlig fremføring i retten:

Utgangspunktet er at rettsmøter skal skje for åpne dører og at rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig. Prinsippet er nedfelt i domstolloven § 124, og er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 1.
Åpenhet gir muligheten for å følge med på hva som skjer og derigjennom kontrollere domstolenes avgjørelser og praksis.

Hvis det er gode grunner for å lukke, be domstolen vurdere om behovet for beskyttelse kan ivaretas med mindre inngripende virkemidler, feks ved et begrenset referatforbud. Forarbeidene til domstolloven sier at domstolen alltid skal vurdere minst inngripende begrensninger i offentlighetsprinsippet.
Medienes særlige samfunnsrolle som er forankret blant annet i EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100 tilsier at domstolen bør gi mediene tilgang til rettsforhandlingene selv om dørene lukkes, jf. ds. § 127. Dette vil ivareta behovet for å beskytte opplysninger og barn, og samtidig ivareta offentlighetsprinsippet og medienes mulighet til å utøve rollen som “offentlig vaktbikkje”. 
Rettsavgjørelse fra Borgarting  (22-168536AST-BORG/03)  som gjaldt straffesak mot mindreårige, påpeker domstolen at hensynet til barn også kan tale for å ha pressen tilstede,  “Lagmannsretten legger til grunn at hensynet til tiltalte isolert sett taler for at pressen ikke gis adgang til å være tilstede under ankeforhandlingen. Hensynet til pressens funksjon som «public watchdog», som også utgjør en rettssikkerhetsgaranti for tiltalte, taler likevel i motsatt retning. Det foreligger tungtveiende grunner som tilsier pressen bør gis adgang til å være tilstede under ankeforhandlingen, slik saken her ligger an. Pressens tilstedeværelse er nødvendig for at den skal kunne ivareta sin funksjon i strafferettspleien, slik den ovenfor er beskrevet. Tiltalen er alvorlig og gjelder overtredelse av et straffebud med stor offentlig interesse. Dette, sammenholdt med tiltaltes unge alder, gjør at saken har en særlig offentlig interesse som tilsier at representanter for mediene bør gis anledning til å være tilstede under ankeforhandlingen til tross for lagmannsrettens beslutning om lukkede dører.”
 Dommerforeningens dommerhåndbok «Dommerne og mediene» (2012), side 64, der foreningens medieutvalg uttaler at «dommerne bør ha som et utgangspunkt at man alltid vurderer hvorvidt det bør praktiseres meroffentlighet der det er adgang til det». Samme sted vises det også til forslaget fra en arbeidsgruppe under Domstoladministrasjonen som i 2010 foreslo å lovfeste plikten til å vurdere meroffentlighet i domstolloven ny § 124a, og som er tatt med i utkast til ny domstollov som har vært på høring i 2019 (se note 52, og 53 i håndboken.)Mediene er forpliktet på Vær Varsom-plakaten som skal sikre varsomhet ved all publisering. Den stiller særlig krav til varsomhet ved omtale av kriminalsaker på et tidlig tidspunkt, private forhold, og opplysninger om mindreårig. I flere saker har domstolen ansett dette som et tilstrekkelig vern.

Advare mot at det nedlegges totalt referatforbud (hvis mediene får være til stede) da dette vil ha samme effekt for pressen som lukkede dører, og være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten. Lagmannsretten har tidligere, i LB-2021-70392, slått fast at domstolene må vise stor tilbakeholdenhet med referatforbud.

Den allmennpreventive virkningen av straff muliggjøres bare hvis offentligheten faktisk får kjennskap til forholdene det gjelder og den påfølgende straffeforfølgingen.
Et begrenset referatforbud fra domstolenes side kan feks omfatte navn og andre identifiserende opplysninger.

Utkast til skriftlig innspill til retten:

For ordens skyld viser vi til Borgarting lagmannsretts kjennelse 17-062837SAK-BORG/04 for pressen, og presseorganisasjonenes, adgang til å uttale seg om (og anke) avgjørelser om offentlighet i hovedforhandlinger.